Å gå på fjellet i Bhutan er ikke som å gå på fjellet andre steder. Her blir nemlig naturopplevelser utenom det vanlige kombinert med komfort. Vi hadde forhåndsarrangert en firedagers fjelltur, og her var startpunktet:

Dagen før vi skulle gå hadde det vært et kraftig snøfall i området, så den opprinnelige ruten måtte endres noe. Og mer snø skulle komme. Etter et par timers gange så skyene slik ut:

En liten time senere campet vi for kvelden, og da mener jeg ikke at jeg var delaktig i å sette opp campen. Med på turen hadde Ottar og jeg en guide, en kokk, en hjelper, en hestemann og seks hester. De satte opp campen som bestod av et kjøkkentelt, middagstelt, sovetelt for oss og et toalettelt kun for gjestene. Uten ramme, men med hull i bakken og dorull. High Tea ble servert hver dag klokken fire, og middag bestående av suppe, ris, poteter og tre retter til ble servert klokken seks. Veldig spesielt å være tilskuer til alle gjøremål som normalt inngår i en sånn fjelltur, men det tok likevel ikke lang tid før vi lærte å sette pris på det. Her nyter Ottar frokosten som ble servert kl åtte hver morgen, en halvtime etter morgenkaffen:

I Bhutan heter det seg at seks menn på tur er et dårlig omen. En kjent historie går ut på at seks studenter gikk på fjelltur sammen. Det brøt plutselig ut dårlig vær og de gikk seg vill. Etter en uke dukket fire av dem opp i en landsby langt fra der de hadde startet, og de var i en sørgelig mental tilstand. De to andre ble senere funnet døde. På grunn av få tilgjengelige hester og andre misforståelser ble gruppen vår bestående av seks menn. Dette bekymret mannskapet under turen, og uværet gjorde at ruten vår ble endret hver dag.

Den andre dagen camper vi etter kun tre timers gange. Det var i minste laget for Ottar og meg, så vi bestemte oss for å bestige den nærmeste fjelltoppen vi fant. Det ble en ganske lang tur. Campen var på 3750 meter, og toppen var på 4290 meter:

Det var ingen sti, og vi hadde det svare strev med å komme oss tilbake til leiren. Vi kom dessuten litt for sent til High Tea, og da ble guiden vår litt bekymret. Akkurat i det vi kom ned begynte det å snø, og det var kaldt. Her er teltet vårt kl halv fem om ettermiddagen:

Etter middagen varmet vi oss rundt bålet med gode historier. Guiden vår spurte om vi trodde på heksekunst. For å forklare hva han mente fortalte han om en familie som bor i hestemannens landsby. Familien er velstående og eier en skatt som er mye verd. Men med velstanden følger det også en slags forbannelse. Hvert år må de kvitte seg med gift. Denne giften må de gi til et menneske, og mottakkeren blir syk og dør. Cirka en gang i året får de et tegn og da må de kvitte seg med giften. Hvis de ikke klarer det så vil en i familien dø. Etterhvert har landsbyen blitt klar over dette og alle unngår kontakt med familien, som på sin side er uvanlig vennlige. Familien består av foreldre og to døtre. Den ene dattera giftet seg og flyttet vekk fra landsbyen. Men da moren lå for døden, ba hun dattera og svigersønnen om å komme til dødsleiet. Dattera ville ikke, men svigersønnen kom. Da grep moren fatt i hånden til svigersønnen før hun sovnet inn. På den måten ble forbannelsen overlevert til svigersønnen og dattera. I og med at de bodde i en annen landsby var ikke landsbybeboerne klar over forbannelsen. Så i de neste årene døde flere på mystisk vis. Etterhvert ble de fortalt sammenhengen fra noen i den gamle landsbyen, og nå er dattera og svigersønnens familie isolert. Den eneste måten å bli kvitt forbannelsen er å gi bort skatten, ifølge guiden vår.

Den natta frøs jeg. Soveposen min var laget for minimum pluss syv grader, mens det kanskje var minus syv grader ute.

Den tredje dagen gikk vi over en topp på 4275 meter med utrolig utsikt over Himalaya. Ikke lett å fange med et IPhonekamera, så jeg anbefaler å reise til Bhutan for å oppleve det:

Etter denne toppen gikk vi fire timer og over tusen meter ned. Det hadde snødd om natten og det var bare såvidt hestene klarte nedstigningen. Vi kom oss velberget til den siste campen som var på området til et kloster. Der var den en mystisk hund med et blått og et brunt øye:

Den fjerde dagen gikk vi kun en halvtime for å komme ned til bilen som ventet på oss. Vi ble kjørt rett til et hotell, og sjelden har det vært så godt å ta en dusj. Fire døgn uten dusj har jeg aldri opplevd før.