Det er litt rart å være i et land kun i to og en halv dag. Det er mer enn en transit på vei til neste land, men for lite til å bli veldig godt kjent med landet. Slik var det med Nepal nå. Uansett, noen inntrykk og opplevelser fikk jeg med meg. Blant annet var den avdøde kongen en ivrig jeger. På et museum vi besøkte var alle troféene hans ramser opp, en liste som var til forveksling lik oversikt over utrydningstruede dyr. Men det er ok ifølge kongen:

Vi besøkte også noen veldig hellige plasser. Swayambhu er et tempel med et så vanskelig navn at det blir kalt Monkey Tempel. Det er et buddhistisk tempel, og gjør du karmasamlende gjerninger der så har de 13 milliarder ganger så stor effekt enn hvis du gjør det andre steder. Synd jeg ikke er buddhist.

Her er en viktig gravplass:

Denne elva renner ut i den o så hellige Ganges, og da er det ekstra lurt å brenne lik her slik at asken følger elven til Ganges. Dette gjelder for hinduister, og mange gamle folk drar til denne plassen ved slutten av livet sitt for å dø her. Hvis du både dør her og liket ditt blir brent her så har du gode odds for ditt neste liv.

Det siste bildet fra Nepal er fra Boudha, en stupa som er viktige for de buddhistiske tibetanerne, og dem er det mange av i Nepal fordi de har jo ikke et eget land.

Så, i morges, tok vi flyet til Paro her i Bhutan. Det var en flott flytur, og spesielt innflyvningen var spennende. Flyplassen i Paro ligger i en trang dal og pilotene må foreta krappe svinger med fjell tett på begge sider for å lande. Det var morsomt! Se denne videoen hvis du tør.

Jeg har nå vært snart en dag i Bhutan, og oppholdet har begynt bra. Alle husene her er veldig store og firkantete, og de fleste bhutanesere går kledd i staselige anntrekk. Det er høyfjell på alle kanter av Paro hvor vi er nå, og hotellet vi bor på er et gammelt slott. Her er rommet vårt sett fra utsiden:

Sigaretter er forbudt og blir du fersket i smugrøyking må du i fengsel. Kongen er 32 år og giftet seg i fjor med ei smellvakker dame. Faren til kongen giftet seg for mange år siden med fire vakre søstre. Det er altså et ekte eventyrland!

I morgen drar vi på en firedagers fjellvandring på over 4000 meters høyde. Jeg er jo en erfaren fjellklatrer (se tidligere blogginnlegg) så nå frykter jeg ingenting. I fjellet er det verken internett, strøm eller noe som helst annet enn fjell, så det går nok noen dager før jeg gir livstegn fra meg. Men det betyr ikke at jeg er død. Riktignok er det en del ville dyr i området, og vi kan jo komme opp i en snøstorm, Dessuten er landet her rikt på fabeldyr, og det er kanskje de som er farligst.