Sleepwalking through the Mekong

Denne uken var det stor ståhei i Savannakhet. Det årlige båtkappløpet ble avholdt på Mekong, og i den forbindelse var det mange som fikk besøk av familiemedlemmer fra fjern og nær. Båtkappløpet sammenfaller med en religiøs merkedag som heter Loi Katong. Den markerer slutten på den buddhistiske fasteperioden der munkene for det meste holder seg inne i templene, og ekstra mange menn blir munker i denne tiden. Mens båtfestivalen stort sett er masse bråk, fyll og mas, er Loi Katong en estetisk sett udiskutabelt mer fornøyelig affære.

Linn-Beate og jeg ble om morgenen på selve Loi Katong-dagen invitert med til tempelet av våre lao-lærere. Først kjøpte vi kjeks, frukt, røkelse og blomster som vi senere skule ofre til munkene. Vi måtte også kjøpe noen fine skåler som man bærer offergavene i. Vi ankom tempelet sammen med flere hundre andre. Dette er en av de mest populære dagene å gå i tempel på, og det var så fullt at ikke alle fikk plass i selve tempelet, mange måtte sitte utenfor. Så begynte de eldste munkene å holde en slags preken, der de fortalte om hvorfor denne dagen blir feiret, og hvor viktig det er med offergavene. Gjennom å ofre til munkene gir man indirekte gaver til døde slektninger, slik at de kan få det bedre der de er nå. Etter prekenen gikk munkene rundt blant de fremmøtte og tok i mot gavene. Jeg tok dessverre ingen bilder i tempelet, men det gjorde Linn-Beate, og jeg anbefaler å ta en titt på hennes blogg.

Den andre delen av Loi Katong foregikk om kvelden. Da kjøper man en blomsterbåt med levende lys som slippes ut i elven. Langs hele elven i Savannakhet var det blomsterselgere og andre selgere denne kvelden:

En bod hvor de selger ting og tang

Frøken Blomsterbåtselger

Etter at det har vært tørrvær i Savannakhet i tre uker, bestemte selvfølgelig værgudene seg for at de skulle sende nedbør over byen akkurat denne kvelden. Det gjorde at gatekafeen der vi stoppet for en øl nesten raste helt sammen. Jeg gjorde mitt for å unngå katastrofe:

Vannet måtte vekk fra "taket" før det ble for tungt

Da regnet minsket i intensitet var veien allerede oversvømt:

Etterhvert fikk vi kjøpt oss en blomsterbåt hver. Vi fikk hjelp av noen unger til å sette fyr på de og sjøsette dem:

Det er temmelig stemningsfullt å se på alle Katongene (blomsterbåtene) som flyter av gårde:

Opprinnelsen til denne tradisjonen er litt uklar. Noen mener det er en flere hundre år gammel tradisjon der man takker elven for vannet som den bringer, og der man sender bort sine ugjerninger fra det siste året og kan begynne med blanke ark. Andre mener at det er en moderne tradisjon uten noen større betydning. Det er uansett veldig populært. Noen legger en pengeseddel på blomsterbåten, det skal sikkert bringe lykke. Da er det alltid noen unger som er raske med å hoppe ut i elven for å sikre seg disse pengene:

Pirater

Det er også populært å sende opp papirlanterner. Det skal liksom se ut som maneter som flyter nedover elven når du ser dem fly avgårde:

Mye fint å se denne kvelden altså.

Om olereiser

Jeg bor i Savannakhet, Laos og jobber i School Support Laos
Dette innlegget ble publisert i Savannakhet og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Sleepwalking through the Mekong

  1. Victoria sier:

    for en fin tradisjon. Sikkert kjempekoselig å være med på!

  2. Det var koselig lesning Ole C, dog litt blottet for satire og fornærmelser. Ikke helt likt deg… Er du helt i form?

  3. laipai sier:

    Virker som du hadde en fin kveld, mye som skjer i livet ditt der, spennende :)

    Klemmer

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s