Bruneis flagg og viktigste moske

Brunei Darussalam er et artig, lite land. I hvert fall når det er sultanens bursdag. På sitt eget språk heter landet Negara Brunei Darussalam som betyr “Staten Brunei, Fredens Arnested”, og det er for så vidt riktig. Det har ikke vært krig der i moderne tid, selv om landet har vært i unntakstillstand siden 1962. På sekstitallet ble det nemlig avholdt valg som kommunistpartiet vant. Det syntes ikke den daværende Sultanen noe særlig om, og i stedet for å gi fra seg makten til kommunistene, abdiserte han og gav makten til sin denne karen, sin sønn og nåværende Sultan Hassanal Bolkiah:

Dette bildet av den lystige karen tok jeg selv!

Da vi ankom Fredens Arnested, kunne vi med en gang se hvor hengiven nasjonen er mot sin store leder. Overalt så vi plakater av en smilende Sultan Hassanal hvor han ble gratulert med sin 65-årsdag:

Vanskelig å komme på nært hold med disse skapningene, så dette bildet har jeg hentet fra nettet

Han er velmenende og passer godt på folket sitt. For å sikre at landet blir styrt på en god måte er han både Sultan, statsminister, finansminister og forsvarsminister. Tidligere var hans bror, Prince Jefri finansminister, han er mest kjent for båtene sine som han kalte for Tits, Nipple 1 og Nipple 2, samt det 6-stjerners hotellet han bygde utenfor hovedstaden. Nå har Brunei, som Norge, store oljerikdommer. Selv om Sultanfamilien godter seg med  en stor del av denne formuen, er det også et godt velferdssystem i landet og befolkningen er høyt utdannet.  Sultanen vil innføre demokrati så snart folket er klar for det, men foreløpig virker de ikke interessert. I mellomtiden har han bygget en gigantisk fornøyelsespark som inntil nylig har vært gratis å benytte. Fortsetter han slik, blir han husket i historien som en av de store asiatiske lederne på lik linje med Suharto (Indonesia), Saparmurat Niyazov (Turkmenistan) og Thein Sein (Myanmar). Sultanen har for tiden bare en kone, og det var henne han giftet seg med først. Han har også vært gift med en flyvertinne og en Maylaysisk programleder, men de har han etter hvert skilt seg fra.

Neseapene er flinke til å hoppe. Her er en av sjefens koner i luften

Vi var i Bruneis hovedstad Bandar Seri Bedawagen i to dager. Den første morgenen stod vi tidlig opp for å overvære en militærparade til ære for Sultanen. Det var stas og det rådet en stemning som vi gjerne har i Norge 17. mai. Alkohol selges ikke i landet, så det var ikke så mange brisne ungdommer som kom fra “17.Mai-frokost”, men stemningen var upåklagelig. Store deler av denne dagen måtte jeg tilbringe på hotellet på grunn av utmattelse (se forrige blogginnlegg), men da jeg kom meg ut igjen på kvelden var parkene fulle av familier som hygget seg med lek og mat tilbredt av de filippinske hushjelpene.

Tett skog like utenfor hovestaden

Det er to ting jeg kommer til å huske fra Brunei. Forutenom sultanen er det nemlig en annen kar vi stiftet bekjentskap med, neseapen. Tidlig den andre dagen hyret vi en båt med en guide som som tok oss med opp elven. Kun et par hundre meter fra hovedstaden var vi midt i tett regnskog. Og i løpet av den to timer lange turen så vi flere neseapefamilier. De er ikke så lett å få fanget med fotoapparat, men dette bildet har jeg tatt selv:

Sultanen kjøres bort etter militærparaden

For neseapehannene er det om å gjøre å ha stor nese. Jo større nese, desto flere koner. De med størst nese kan ha et harem på 15-20 hunner. Som bildene til en viss grad viser, har hannene permanent ereksjon.

En kjekk landsfader

Neseapene lever i trærne, og de er utrolig flinke til å svinge seg fra tre til tre. Det var veldig fascinerende å se disse skapningene på nært hold.

Sultanen er høyt respektert over hele verden

Det er mulig vi var heldige som fikk oppleve både bursdagsfeiring til Sultanen og neseapene, men jeg må si at Brunei Darussalam, de kommer jeg til å heie på i neste OL. Og jeg kommer til å se strengt på alle som fjerner den første bokstaven i Sultanens navn.

PS: Det ser ut til å ha skjedd noe rart med rekkefølgen på bildene i dette innlegget. Men jeg tror strengt tatt ikke det gjør noe med meningsinnholdet.